Rjukan-heltene

Eller verdenshistorie i Telemarksfjellene

Disse nettsidene er laget for alle som har interesse for aksjonene på Rjukan i 1943 og 1944. Det kan være vanskelig å vite hvor og når. Kanskje kan jeg hjelpe deg litt på vei. Ta gjerne kontakt på mailen under Om Oss.

Sabotasjeaksjonen

Tungtvannsaksjonen på Vemork var en militær operasjon under andre verdenskrig, gjennomført av norske motstandsfolk og britiske spesialstyrker for å hindre Nazi-Tyskland i å utvikle atomvåpen. Natten til 28. februar 1943 gjennomførte Kompani Linge, ledet av Joachim Rønneberg, et vellykket sabotasjeangrep på Norsk Hydros tungtvannsanlegg ved Vemork i Telemark. Gruppen sprengte produksjonsutstyret og ødela store mengder tungtvann uten å miste noen av sine egne. Aksjonen regnes som en av de mest vellykkede sabotasjeaksjonene under krigen og bidro til å forsinke tyskernes atomprogram. Mesteparten Medlemmerav gruppa fra Operasjon Gunnerside samlet i London etter krigen. Foran fra venstre: Hans Storhaug og Joachim Rønneberg. Bak fra venstre: Fredrik Kayser, Kasper Idland og Birger Strømsheim. Knut Haukelid og Leif Tronstad (begge i England under aksjonen) manglet.

https://tv.nrk.no/serie/kampen-om-tungtvannet

Bombingen

Den amerikanske bombingen av tungtvannsanlegget på Rjukan fant sted 16. november 1943 som en del av de alliertes forsøk på å hindre Nazi-Tysklands atomprogram. Over 140 B-17 bombefly fra USAAF angrep Norsk Hydros fabrikk på Vemork, der tungtvann ble produsert. Bombene forårsaket store ødeleggelser på anlegget og omkringliggende bygninger, men mye av produksjonsutstyret forble intakt. Dessverre førte angrepet også til sivile tap, da flere bomber traff bolighus i nærheten. Selv om bombingen ikke fullstendig ødela tungtvannsproduksjonen, bidro den til å presse tyskerne til å forsøke å transportere tungtvannet til Tyskland, noe som senere førte til senkingen av DF Hydro. 21 mennesker mistet livet under bombingen.

Senkingen

Senkingen av DF Hydro fant sted 20. februar 1944 på Tinnsjøen som en del av sabotasjeaksjonene mot Nazi-Tysklands atomprogram. Etter tungtvannsaksjonen på Vemork forsøkte tyskerne å frakte det gjenværende tungtvannet til Tyskland. Norske motstandsfolk fra Kompani Linge, ledet av Knut Haukelid, plasserte en tidsinnstilt bombe om bord på jernbanefergen Hydro, som fraktet tønnene med tungtvann over Tinnsjøen. Eksplosjonen senket skipet og hindret transporten, men kostet 14 sivile og 4 tyske liv. Aksjonen bidro til å stoppe Nazi-Tysklands forsøk på å utvikle atomvåpen.

Norsk Industriarbeidermuseum

Verdensarven Tinn, Notodden

Forsvarsmuseene

Bakgrunn for aksjonene og gjennomføringen.

Hvis du lurer på hvilke aksjoner vi snakker om om hvem som var med, gir vi deg en oversikt her.

Operasjon Grouse, oktober 1942:

Fire norske motstandsmenn fra Kompani Linge sluppet i fallskjerm over Hardangervidda. Gruppen besto av:

• Jens-Anton Poulsson (leder)

• Knut Haugland

Claus Hellberg

• Arne Kjelstrup

Oppdraget deres var å etablere seg i området, rekognosere mål, og forberede mottak av en britisk sabotasjegruppe. De landet på vidda i ekstremt vintervær og måtte bruke flere uker på å finne forsyninger som var blitt droppet feil. De livnærte seg hovedsakelig på reinsdyrkjøtt mens de ventet på neste fase av operasjonen.

Operasjon Freshman, november 1942.

Den opprinnelige planen var at en britisk ingeniørtropp skulle lande med glidefly og sammen med Grouse-gruppen gjennomføre sabotasjen. Denne aksjonen, kalt Operasjon Freshman, ble satt i gang i november 1942, men mislyktes fullstendig da glideflyene krasjet i dårlig vær. De britiske soldatene som overlevde krasjene ble tatt til fange av tyskerne, torturert og henrettet i henhold til Hitlers «Kommandobefehl», som krevde at spesialsoldater skulle drepes umiddelbart.

Operasjon Gunnerside, februar 1943

Joachim Rønneberg

Claus Hellberg

Knut Haukelid

Fredrik Kayser

Kasper Idland

Birger Strømsheim

Hans Storhaug

Sabotasjegruppen besto av seks nordmenn, ledet av Joachim Rønneberg. De ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda i februar 1943 og slo seg sammen med Grouse-gruppen, som allerede var i området.

Angrepet på Vemork

Natt til 27.–28. februar 1943 tok gruppen seg ned i dalen og krysset elva under anlegget.

De unngikk miner og patruljer, klatret opp en bratt fjellside og tok seg inn i fabrikken gjennom en kjellerinngang.

Sabotørene plantet sprengladninger på tungtvannscellene og satte tidsinnstilte lunter.

Eksplosjonene ødela 500 kg tungtvann og satte produksjonen kraftig tilbake.

De etterlot en britisk Sten-maskinpistol for å få det til å se ut som en britisk operasjon og unngå tyske represalier mot lokalbefolkningen.

Etter sabotasjen delte gruppen seg:

Joachim Rønneberg og flere andre flyktet over fjellet til Sverige på bare fem dager, en bragd i seg selv i vintervær.

Knut Haukelid og noen andre ble igjen i Norge for videre motstandsarbeid.

Resultat og betydning

Sabotørene ødela produksjonen av tungtvann på Vemork.

Tyskerne forsøkte å gjenoppta produksjonen, men fryktet nye angrep.

Bombingen av Vemork.

16. november 1943. 140 bombefly bomber tungtvannsalegget på Rjukan. Store ødeleggelser. Anlegget inntakt. 21 sivile omkom.

Sprengningen av MF Hydro 20.februar 1944:

Norske motstandsmenn fra Kompani Linge senket ferja i Tinnsjøen. Dette var den siste aksjonen i tungtvannssabotasjen.

Hvem deltok i senkingen av MF Hydro?

Sabotasjegruppen besto hovedsakelig av tre motstandsmenn fra Kompani Linge:

1. Knut Haukelid (1911–1994) – leder for operasjonen

2. Rolf Sørlie – ekspert på sprengstoff

3. Gunnar Syverstad – operatør og kontaktperson i Rjukan

Hvordan ble ferja senket?

• Motstandsgruppen fikk vite at restlageret av tungtvann skulle fraktes med MF Hydro over Tinnsjøen på vei til Tyskland.

• Knut Haukelid og hans menn plasserte en tidsinnstilt sprengladning i maskinrommet på ferja natten før avgang.

• Bomben eksploderte da ferja var midt ute på Tinnsjøen, og Hydro sank raskt til bunnen på over 400 meters dyp.

• 14 personer (inkludert sivile nordmenn) omkom, mens 29 overlevde.

Resultat

• Alt tungtvannet gikk tapt, og Nazi-Tyskland mistet sin siste sjanse til å få tak i tilstrekkelige mengder.

• Senkingen var en av de mest avgjørende aksjonene i kampen mot det tyske atomprogrammet.

• Etter krigen bekreftet tyske forskere at tapet av tungtvann var en viktig årsak til at de aldri klarte å utvikle en atombombe.

HELTENE

Leder for Gunnerside: Joachim Rønneberg. (Død:2018)

Etter krigen fortsatte han i Forsvaret og arbeidet senere som journalist i NRK. Han viet mye tid til å formidle krigshistorien for nye generasjoner. Rønneberg ble hedret med flere utmerkelser, inkludert Krigskorset med sverd og den britiske Distinguished Service Order. Han huskes som en av Norges største krigshelter. Rønneberg døde i 2018, 99 år gammel.

Knut Haukelid, medlem av Gunnerside. (Død:1994)

Senere deltok han i sabotasje mot tyske jernbaner og forsyningslinjer. Etter krigen tjenestegjorde han i Forsvaret og skrev boken Skis Against the Atom om sine opplevelser. Han ble hedret med flere utmerkelser, blant annet Krigskorset med sverd. Haukelid huskes som en av Norges store krigshelter og døde i 1994, 82 år gammel.

Fredrik Kayser, medlem av Gunnerside. (Død: 2009)

Etter frigjøringen valgte Kayser å la seg dimittere. Han spilte seg selv i filmen Kampen om tungtvannet fra 1948. For sin innsats mottok han to ganger St. Olavsmedaljen med ekegren, samt Æreslegionen. Han var aktiv deltaker i Lingeklubben, og var med ved nedleggelsen av denne i oktober 2007.

Kasper Idland, medlem av Gunnerside. (Død: 1968)

Etter krigen bosatte han seg i Stavanger, men flyttet senere til Canada. Idland ble tildelt flere høythengende utmerkelser, inkludert Krigskorset med sverd og den britiske Military Medal. Han døde i 1968, bare 49 år gammel, og huskes som en av Norges store krigshelter.

Birger Strømsheim, medlem av Gunnerside. (Død: 2012)

For sin innsats under krigen ble Strømsheim to ganger tildelt St. Olavsmedaljen med eikegren. Videre ble han tildelt Deltakermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje.

Av utenlandske dekorasjoner mottok Strømsheim britiske Military Medal, den amerikanske Frihetsmedaljen med bronsepalme og de franske dekorasjonen Æreslegionen og Croix de Guerre (med palme).

Strømsheim er fra Ålesund, men levde store deler av etterkrigstiden på Østlandet.

Hans Storhaug, medlem av Gunnerside. (Død: 1995)

Etter krigen valgte Hans Storhaug å leve et mer privat liv. Han utdannet seg og jobbet senere som ingeniør. Storhaug unngikk offentlig oppmerksomhet og var ikke opptatt av å fremheve sin egen rolle i motstandskampen. Han ble imidlertid anerkjent for sin innsats og ble tildelt flere utmerkelser for sin tapperhet, blant annet Krigskorset med sverd. Storhaug forlot et ettermæle som en stille, men modig krigshelt, og han levde et langt og fredelig liv etter krigen.

Claus Helberg, medlem av Gunnerside og Grouse. (Død: 2003)

Etter krigen ble Helberg sentral i oppbyggingen av DNT. Han var også en mye brukt produsent av årbøker, håndbøker og annet materiale for foreningen, og skrev historiebøker om fotturismens historie i Norge. Han ble en ettertraktet foredragsholder, og var også kjent som turleder for dronning Sonja og dronning Margrethe av Danmark.

Einar Skinnarland. (død 2002)

Hans etterretning. Gjorde at aksjonen ble en suksess.
Etter aksjonen mot Vemork 27. februar 1943, ble Einar Skinnarland igjen på vidda for å drive etterretningstjeneste. Flere tusen tyskere lette etter motstandsfolk på Hardangervidda, noe som førte til at hans to brødre Olav og Torstein ble arrestert og sendt til Grini.

Einar Skinnarland hadde eksamen fra Porsgrunn tekniske fagskole, og etter krigen flyttet han til Canada hvor han bodde fram til sin død. Han arbeidet i alle år i entreprenørbransjen. Skinnarland var med på byggingen av noen av verdens største damanlegg.

Knut Haukelid, leder for aksjonen mot ferja. (Død: 1994)

Rolf Sørlie, medlem av gruppa som sprengte MF Hydro (Død: 2010)

Gunnar Syverstad: Sentral under planleggingen av Vemork-aksjonen. Skuttt av tyskerne i 1945.

Jens-Anton Pulsson, leder for Grouse. (Død: 2003)

Etter krigen fortsatte han sin militære karriere og arbeidet i NATO og Forsvaret. Han mottok flere utmerkelser, inkludert Krigskorset med sverd. Poulsson skrev senere boken Tungtvannssabotasjen, hvor han skildret aksjonene. Han huskes som en av Norges største krigshelter og en viktig bidragsyter til landets frihet. Poulsson døde i 2010, 91 år gammel.

Knut Haugland, medlem av Grouse (Død: 2009)

Han var ekspert på radiosamband og spilte en avgjørende rolle i kommunikasjonen mellom sabotørene og London. Etter krigen ble han en av Thor Heyerdahls mannskap på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947. Haugland fortsatte sin karriere i Forsvaret og ledet senere Kon-Tiki Museet i mange år. Han ble hedret med flere utmerkelser, inkludert Krigskorset med sverd. Haugland døde i 2009, 92 år gammel.

Arne Kjelstrup, medlem av Grouse. (Død: 1995)

Etter krigen fortsatte han i Forsvaret og næringslivet. Han ble tildelt flere utmerkelser, blant annet Krigskorset med sverd. Kjelstrup bidro til å bevare historien om motstandsbevegelsen og holdt foredrag om aksjonene. Han døde i 1995, 81 år gammel.

Knut Lier-Hansen, var med på sprengingen av ferja. (Død: 2008)

Etter krigen deltok han i filmen Kampen om tungtvannet. Han mottok også dødstrusler flere ganger i forbindelse med årsmarkeringer for senkingen av MF Hydro.

Freshman - den mislykkede operasjonen

Bakgrunnen for aksjonen

Planen med Aksjon Freshman var å sende britiske ingeniørsoldater til Vemork for å sprenge anlegget. Operasjonen skulle gjennomføres med to glidefly (Horsa) trukket av bombefly (Halifax). Soldatene om bord var spesialtrent til sabotasjeoppdrag.

Gjennomføringen

Glideflyene ble slept fra Skottland, men allerede underveis oppsto store problemer. Dårlige værforhold, navigasjonsfeil og tekniske problemer førte til at begge glideflyene styrtet før de nådde målet.

Det ene glideflyet krasjet på Helleland i Rogaland, mens det andre styrtet på Fylgjesdalen i nærheten av Lysefjorden. Flere av soldatene omkom i styrtene, mens de overlevende ble tatt til fange av tyske styrker. I tråd med Hitlers “Kommandoordre” fra 1942, som beordret at kommandosoldater skulle henrettes, ble de overlevende henrettet kort tid etterpå.

Konsekvenser

Aksjon Freshman ble en katastrofe, både menneskelig og militært. Totalt 41 britiske soldater og piloter mistet livet, enten i flystyrtene eller gjennom henrettelser. Oppdraget mislyktes fullstendig, og tungtvannsproduksjonen ved Vemork fortsatte uforstyrret.

Den mislykkede aksjonen viste hvor krevende det var å gjennomføre en direkte militær operasjon mot det tungt bevoktede anlegget. Erfaringene fra Freshman førte til at de allierte valgte en annen tilnærming i neste forsøk – en mindre, norskledet sabotasjeaksjon kjent som Operasjon Gunnerside.

Ettermæle

Selv om Aksjon Freshman ikke oppnådde målene sine, var den et viktig skritt i kampen mot Tysklands atomprogram. Ofrene for aksjonen blir i dag hedret både i Norge og Storbritannia. Minnesmerker er reist på steder hvor glideflyene styrtet, og aksjonen er en påminnelse om de store menneskelige ofrene som ble gjort for å hindre Nazi-Tyskland i å få atomvåpen.

Aksjon Freshman står som et tragisk, men viktig kapittel i historien om tungtvannsaksjonene, og viser hvor stor betydning motstandsarbeidet hadde for krigens utfall.

Page updated

Google Sites

Report abuse